preloder

SEND OSS EN MELDING

preloder

Navn (påkrevd)

preloder

E-post (påkrevd)

preloder

Subjekt

preloder

Melding

MILJØ

Best før: to uker.

 

Klesshopping er ikke lenger en nødvendighet; det er underholdning. Kleskjedene lanserer nye kolleksjoner annenhver uke, og trendbildet forandrer seg raskere enn noen gang. Varer produseres på løpende bånd, utelukkende for å gi forbrukere en følelse av å ikke henge med. Det du kjøpte én uke, er ikke hot den neste. Hensikten er som følger: du skal aldri få nok.

 

Hvert år produseres det 150 milliarder nye plagg. Det tilsvarer 20 nye plagg til hver og en av oss, i hele verden.

150000000000

Nye plagg produseres hvert år

FRA FABRIKK TIL FORBRUKER

Klesindustrien er verdens nest mest forurensende industri. Bare olje er verre.

 

Enorme mengder vann, kjemikalier og energi kreves for å produsere et nytt plagg. I tillegg fører den høye etterspørselen etter klær også til et avfallsproblem: vi har ikke plass.

 

Plaggets reise fra fabrikk til forbruker er kompleks. Når du prøver et plagg i butikken, har det allerede vært gjennom en lang prosess bestående av flere ledd. La oss gi deg et kort sammendrag:

1  PRODUKSJON AV STOFF

En fjerdedel av alle kjemikalier som produseres i verden går til tekstilproduksjon. Årlig produksjon av polyester krever i seg selv 70 millioner oljetønner. Mange tenker på bomull som et miljøvennlig råstoff, men bomull krever enorme mengder vann og blir dessuten dyrket på bekostning av mark som heller kunne blitt brukt til matproduksjon. Dyrkningsprosessen er langsom, og mengden bomull per kvadratmeter dyrket mark er liten.

70000000

oljetønner går med til den årlige produksjonen av polyester

miljø_1_4

2  FABRIKKENE

I fabrikken produseres klærne og her tilsettes både farger og kjemikalier. Tekstilproduksjonen foregår hovedsakelig i asiatiske land som har langt dårligere miljøregler enn hva vi har i Norge og EU. Mangel på kontrollsystemer har ført til en rekke alvorlige miljø- og forurensningsulykker. Kjemikalier og CO2-utslipp fra fabrikkene forurenser faunaen i områdene rundt og tar livet av både planter og dyr.

3  TRANSPORT: HELE JORDA RUNDT

Ferdigproduserte plagg transporteres til alle verdens hjørner. Først med båt eller fly, og deretter med lastebil til utsalgsstedet.

 

Ett enkelt lasteskip forurenser like mye som 50 millioner biler i løpet av et år.

4  FRA BUTIKK TIL FORBRUKER – OG I SØPLA

En nordmann bruker i gjennomsnitt hvert plagg 7 ganger. Denne lave levetiden per plagg har ført til et avfallsproblem. Hvor skal vi gjøre av alt sammen? Det å forlenge plaggets levetid er det beste man kan gjøre for å bidra til å redusere mengden tekstilavfallet. Yttertøy er blant de vanskeligste tekstilene å resirkulere. Stoffer som brukes for å holde vind og vann ute er dessverre vanskelige å bryte ned. Jakker, sko og annet yttertøy bør derfor brukes til det er utslitt, eller gis videre slik at noen andre kan bruke det.

Psst: SSB har forsøkt å kartlegge avfallet fra de største kleskjedene som opererer i Norge, men uten hell. Hva skjer med kolleksjoner som ikke blir utsolgt? Vel. Flere av kjedene har blitt fersket i å klippe hull i kolleksjonsprøver, slik at klærne kan regnes som « ukurante» og dermed avskrives i regnskapet (= betale mindre skatt). Belønning, altså, for å ødelegge og kaste. Ikke bra!

HVORFOR SECONDHAND

 

Et voksende fokus på miljø og klima har gitt gjenbruk økt oppmerksomhet. Det som før var forbeholdt miljøaktivister og spesielt interesserte, har nå blitt allemannseie. Flere og flere har blitt bevisste på at eget forbruk ikke er bærekraftig, og søker etter miljøvennlige alternativer. Sammenliknet med å kjøpe nytt, er secondhand en ener. Ifølge Miljødirektoratet er resirkulering den beste måten å få bukt med de voksende massene med avfall på. Forbrenning av tekstiler, derimot, fører til et stort deponeringsproblem av aske og rester. Med klær er altså det beste vi kan gjøre å forlenge plaggenes livstid ved å handle mindre nytt, og mer secondhand.

 

Klær du ikke bruker selv? Pant dem hos oss, da vel! Tjen litt penger, og la noen andre få glede av dem.

MILJØ

Best før: to uker.

 

Klesshopping er ikke lenger en nødvendighet; det er underholdning. Kleskjedene lanserer nye kolleksjoner annenhver uke, og trendbildet forandrer seg raskere enn noen gang. Varer produseres på løpende bånd, utelukkende for å gi forbrukere en følelse av å ikke henge med. Det du kjøpte én uke, er ikke hot den neste. Hensikten er som følger: du skal aldri få nok.

 

Hvert år produseres det 150 milliarder nye plagg. Det tilsvarer 20 nye plagg til hver og en av oss, i hele verden.

150000000000

Nye plagg produseres hvert år

FRA FABRIKK TIL FORBRUKER

Klesindustrien er verdens nest mest forurensende industri. Bare olje er verre.

 

Enorme mengder vann, kjemikalier og energi kreves for å produsere et nytt plagg. I tillegg fører den høye etterspørselen etter klær også til et avfallsproblem: vi har ikke plass.

 

Plaggets reise fra fabrikk til forbruker er kompleks. Når du prøver et plagg i butikken, har det allerede vært gjennom en lang prosess bestående av flere ledd. La oss gi deg et kort sammendrag:

1  PRODUKSJON AV STOFF

En fjerdedel av alle kjemikalier som produseres i verden går til tekstilproduksjon. Årlig produksjon av polyester krever i seg selv 70 millioner oljetønner. Mange tenker på bomull som et miljøvennlig råstoff, men bomull krever enorme mengder vann og blir dessuten dyrket på bekostning av mark som heller kunne blitt brukt til matproduksjon. Dyrkningsprosessen er langsom, og mengden bomull per kvadratmeter dyrket mark er liten.

70000000

oljetønner går med til den årlige produksjonen av polyester

miljø_1_4

2  FABRIKKENE

I fabrikken produseres klærne og her tilsettes både farger og kjemikalier. Tekstilproduksjonen foregår hovedsakelig i asiatiske land som har langt dårligere miljøregler enn hva vi har i Norge og EU. Mangel på kontrollsystemer har ført til en rekke alvorlige miljø- og forurensningsulykker. Kjemikalier og CO2-utslipp fra fabrikkene forurenser faunaen i områdene rundt og tar livet av både planter og dyr.

3  TRANSPORT: HELE JORDA RUNDT

Ferdigproduserte plagg transporteres til alle verdens hjørner. Først med båt eller fly, og deretter med lastebil til utsalgsstedet.

 

Ett enkelt lasteskip forurenser like mye som 50 millioner biler i løpet av et år.

4  FRA BUTIKK TIL FORBRUKER – OG I SØPLA

En nordmann bruker i gjennomsnitt hvert plagg 7 ganger. Denne lave levetiden per plagg har ført til et avfallsproblem. Hvor skal vi gjøre av alt sammen? Det å forlenge plaggets levetid er det beste man kan gjøre for å bidra til å redusere mengden tekstilavfallet. Yttertøy er blant de vanskeligste tekstilene å resirkulere. Stoffer som brukes for å holde vind og vann ute er dessverre vanskelige å bryte ned. Jakker, sko og annet yttertøy bør derfor brukes til det er utslitt, eller gis videre slik at noen andre kan bruke det.

Psst: SSB har forsøkt å kartlegge avfallet fra de største kleskjedene som opererer i Norge, men uten hell. Hva skjer med kolleksjoner som ikke blir utsolgt? Vel. Flere av kjedene har blitt fersket i å klippe hull i kolleksjonsprøver, slik at klærne kan regnes som « ukurante» og dermed avskrives i regnskapet (= betale mindre skatt). Belønning, altså, for å ødelegge og kaste. Ikke bra!

HVORFOR SECONDHAND

Et voksende fokus på miljø og klima har gitt gjenbruk økt oppmerksomhet. Det som før var forbeholdt miljøaktivister og spesielt interesserte, har nå blitt allemannseie. Flere og flere har blitt bevisste på at eget forbruk ikke er bærekraftig, og søker etter miljøvennlige alternativer. Sammenliknet med å kjøpe nytt, er secondhand en ener. Ifølge Miljødirektoratet er resirkulering den beste måten å få bukt med de voksende massene med avfall på. Forbrenning av tekstiler, derimot, fører til et stort deponeringsproblem av aske og rester. Med klær er altså det beste vi kan gjøre å forlenge plaggenes livstid ved å handle mindre nytt, og mer secondhand.

 

Klær du ikke bruker selv? Pant dem hos oss, da vel! Tjen litt penger, og la noen andre få glede av dem.

VÅRE TILTAK
miljø_1
miljø_2
miljø_3
miljø_4
miljø_5
miljø_6
Meld deg på vårt nyhetsbrev

You don't have permission to register